Dagens motepille:
Det var et tegn på kritikk, avvik og revolusjon under beatgenerasjonens boom – du bør spørre Mary Quant, hun vet noe om det – og midt i hippiekulturen.
Symbolikken den antok var utvilsomt større enn den delen av huden den avdekket eller la skjult, intakt fra ondsinnede blikk.
Hvordan? Vet du hva jeg sikter til?
Wow, noen gjorde leksene sine. Du treffer spikeren på hodet!
I dag snakker vi om skjørt, og av klær av kvinner generelt. Deres lengde var svært varierende i den narrative buen sporet av moten, nesten proporsjonal med det sosiale perspektivet som påvirket dem, til tross for dem selv.
Se på det tjuende århundre, ta i betraktning perioden mellom etterkrigsårene, 1920 og 1990-tallet. På mindre enn tre kvart århundre vil du kunne se hvordan oppfatningen av beskjedenhet og følgelig lengden på disse plaggene har endret seg utallige ganger, selv på svingende måter.
Hvorfor alle disse drastiske endringene?
Vi kunne ganske enkelt tilskrive den som den eneste betingende faktoren trend men det ville ikke være det faktiske svaret, den virkelige løsningen på spørsmålet, faktisk ville vi bare skrape den mykeste delen, overflaten.
I dag skal jeg avsløre for deg at de absolutt ikke skal være basert på den eneste grunnen nevnt ovenfor.
Et eksempel?
I 1926 utviklet den da velkjente professoren i "industrielle relasjoner" ved "University of Pennsylvania", George W. Taylor, og introduserte i det økonomiske miljøet en særegen teori, "Hemline Index”, eller ”sømindeksen”.
Enkelt sagt, hver gang det var en positiv trend på børsen, ble kantlinjene på damekjoler forkortet og deretter ned langs lårene og opp til knærne, mens trendene i stedet var på topp.
Kort fortalt svingte faldene basert på aksjekurser og bruttonasjonalprodukt.
Det første beviset på indeksen kom etter bare tre år, under den store boblen '29.
Se for deg kjøpekraften til en kvinne i den kriseperioden: Med den lille likviditeten igjen, kjøpte hun logisk nok bare de nødvendige varene.
Og klær var ikke blant dem.
Dette tilsvarte den økende bruken av kontorklær også i hverdagen, grå og nesten ankellange.
Og i hyggeligere tider?
U-sving! I den påfølgende økonomiske boomen var det et must å vise frem glitter, og det var nok penger til det.
Og skål straks med korte skjørt, glitrende herreklær og smuglersprit i en Chicago speakeasy, en cocktail akkompagnert av den frenetiske rytmen til en swingsang.
Moralen i historien?
Det vi har på oss er ikke bare trendy.
Noen ganger handler det også om økonomi.
Ps Professor Taylors teori er fortsatt høyt akkreditert, i tillegg mottok den i 2010 flere akademiske valideringer.